Stikkordarkiv: kose

Hjemmebarnehage – det virkelige livet

Publisert av
5

Det er mye snakk om og mange protester angående tredeling av permisjonen, ettåringer i barnehage, amming og alt mulig sånn, så jeg tenkte at det ikke var behov for å si noe mer om det nå, men jeg vil gjerne informere om noe som det ser ut som om mange ikke tenker på som et alternativ:

Hjemmebarnehage! Rett og slett hoppe av hele karusellen og roe ned hjemme.

En kan få inntrykk av at mange tror at alle barn MÅ i barnehage på ett eller annet tidspunkt. «Har du husket å søke barnehageplass?», «Når skal du begynne i jobb igjen da?», «Hvilken barnehage skal du søke på?», «Hvor lenge har du igjen av permisjonen?»…
I spørsmål som dette ligger det en oppfatning om at det normale er at barnet skal i barnehagen og at mor og far skal i jobb. Det er slik det er nå, og sånn skal det være. (Men man må ikke gjøre det på den måten).

Man må tenke på, irritere seg over, klage på, og ta stilling til fordeling av permisjon, hvordan man løser det med amming og innkjøring i barnehagen og i det hele tatt bringing og henting i barnehagen. Mange synes det er et slit.

Så jeg vil bare reklamere litt for hjemmebarnehage. Jeg vil kalle det det, for det høres kanskje litt morsommere ut og litt mer politisk korrekt ut (ikke at jeg bryr meg om det men jeg har hørt det er er viktig å være politisk korrekt). Når man sier at et barn ikke går i barnehage, høres det ut som om barnet går glipp av noe, at det blir holdt utenfor, at det er synd på barnet. Men det er det jo ikke. Barn som er hjemme har det kjempegøy! De går ikke glipp av noe. Barnet får være med på det virkelige livet, og får være i nærheten av personene som elsker det høyest av alle.

Lete2

Innimellom kommer jeg over blogginnlegg der mammaer fortelller om en dag der de rett og slett tok en dag fri og tok seg tid til å gå en sakte tur med sitt barn, studere en maur på bakken, plukke en blosmterbukett, kjøpe en is og sitte på en benk å spise den, ha tid til å se på skyer som ser ut som ting. De nyter dager som dette en sjelden gang. En sjelden gang før det er på`n igjen med tidlig opp og snaut med tid, kjapt i butikken og fort i seng.

Hvis du har hjemmebarnehage kan du ha dager med god tid hver dag. Tid til å kose, hoppe på trampoline, bake boller, du kan være hjemme når skolebarna (hvis du har noen) kommer hjem fra skolen. Dere kan ha tid til å hilse på en katt, klatre i trær, finne vakre steiner, se på snegler.Lete

Hjemmebarnehage er spesielt å anbefale hvis du har to barn eller fler, da kan man gjerne ha hjemmebarnehage helt til de begynner på skolen. Hvis jeg ikke hadde hatt en baby nå (6mnd), hadde jeg sterkt vurdert barnehage for min sønn som til høsten er 4 år. Men siden han nå har en yngre bror, så har de to hverandre. Søsken trenger tid til å utvikle gode og sunne vennskap. Det kan de nyte godt av hele livet.

Så hvis du orker og har lyst, og til dels mulighet, kan du melde deg av hele «permisjonskarusellen» eller hva jeg skal kalle det, og ha din egen hjemmebarnehage. Hvis du tror at du ikke kan det fordi mange andre har utdanning for å jobbe i barnehage, så kan du tro om igjen. Du er helt perfekt egnet til å gi ditt barn en meningsfylt dag. Du har alt som trengs. Ja, faktisk mer enn noen annen person samme hvor mye utdanning de har.

Og selv om jeg vet mange sier det, så trenger du ikke uroe deg for de som sier at du ikke bidrar til samfunnet. De tenker bare helt annerledes. For det å oppfostre barn enten det er dine egne eller andres, ER å bidra til samfunnet, det er en innvestering for samfunnet på lang sikt. Du kan også ha dagbarn, det hadde jeg i 5 år og det var veldig fint.

Det er koselig med hjemmebarnehage, og det tar også av for stress for hele familien. Barna kan våkne når de selv vil, vi kan ha en rolig frokost, og gjerne ute på terassen om sommeren. Barna blir mer delaktige i det virkelige livet. Det livet som handler om å vaske klær, dra på fyllinga, handle mat, lage mat, støvsuge, vaske i huset…. ja det virkelige livet. Det er utrolig hvor mye du kan lære barnet ditt, og hvor mye påvirkningskraft du har. Det er også utrolig hvor mye du kan lære av barnet ditt.

Lete3

Vi bor i et godt land med gode ordninger. Vi er priviligerte. Jeg er kjempeglad for at jeg kan velge å ha hjemmebarnehage. Hvis det kommer en dag da jeg vil ha barna i barnehage er jeg også veldig glad for det store fokuset på å gjøre barnehagene bedre. For hvis jeg skal ha barnet mitt i en barnehage en dag, forventer jeg at den er tipp topp, og aller helst vil jeg at besteforeldrene skal jobbe der, det hadde vært flott!

Men enn så lenge koser vi oss videre i hjemmebarnehagen vår!

Linda

Tid brukt på de du elsker, vil aldri være bortkastet!

 

 

 

 

 

 

Kronisk søt

Publisert av
4

Diagnosen «Kronisk søt» er helt ufarlig i og for seg, altså.

Den har endel symptomer. Men symptomene rammer mest personer i nærheten av den som er kronisk søt, og da oftest de aller nærmeste.

De vanligste symptomene er:

- Utbruddet; «Aaaaawwww»

- Man forandrer toneleie

- Man begynner å snakke rart

- Man får et salig uttrykk i ansiktet

- Man må avbryte alt man holder på med for å kose

- Du begynner å tenke på vedkommende

- Du blir helt mo i knærne

- Besviming kan forekomme

- Du kan bli ufokusert

Det finnes ingen kur mot «kronisk søthet». Det finnes heller ingen støttegruppe (kanskje burde det opprettes en FB-gruppe for dette?). Man må faktisk bare lære seg å leve med det. Det er sånn at du kan tenke at «nei, det går ikke an å være så søt – så blir de bare søtere og søtere». Det er ganske rart.

Det er heldigvis ikke farlig og ikke smittsomt.

Hvis du har opplevd noen av de symptomene over, er det stor sannsynlighet for at du har noen som er «kronisk søt» i ditt nærmiljø.

Slik det arter seg for den som er kronisk søt, er at den kan oppleve å plutselig få en klem, og et kyss på kinnet. Av og til kan klemmen vare lenge og være ganske god og hard. Men dette er ikke farlig. Han kan oppleve å bli løftet opp og svingt rundt. Han kan også oppleve at (spesielt) voksne kan bli litt rare rundt han; de kan også begynne å synge. De kan komme til snakke rart og lage morsomme lyder og ansikter. Men dette synes han bare er morsomt, så det er ikke noe farlig.

Jeg har masse er faring med personer som er kronisk søte, for jeg har ganske mange av dem i mitt hus, faktisk. De er veldig koselige. Det er bare å ta kontakt med meg hvis du trenger å snakke om dette. Dette burde ikke være noe tabu, og er absolutt bare positivt. Det er egentlig et veldig vanlig fenomen, tro det eller ei.

Ønsker dere alle en flott påske, og sender med et bilde av min 4 mnd gamle sønn, som jeg allerede har oppdaget at er Kronisk søt. Flere av symptomene kan merkes hver eneste dag. Tenke seg til, jeg har fått 7 barn som aller er kronisk søte. Hm.

kronisk søt baby

Ha en flott påske alle!

Linda

 

 

Den følelsen (om å være mamma)

Publisert av
7

Når du våkner sammen med en deilig og god og varm liten baby som lager de søteste babylydene. Den følelsen.

Når du duppet av da du ammet og bråvåkner og finner ut at du må forte deg å vekke barna som skal til skolen. Den følelsen.

Når førsteklassingen smiler fornøyd idet du tar på de nye vottene for første gang. Den følelsen.

Når du vinker farvel til skolebarna som er på vei til skolebussen, og du håper at de minste skal oppføre seg pent på bussen så det blir litt enkelt for storesøster å holde styr på dem. Den følelsen.

Når du oppdager at det ligger igjen en matpakke på benken. Den følelsen.

Når du oppdager at 3 åringen har prøvd å komme inn på mobilen fin for å spille og har brukt opp alle 3 pin-kode-forsøkene og du ikke aner for du har puk-koden! Den følelsen.

Når du finner den søteste tegningen av hele familien med store smil som går tur sammen med familiens to katter, som 7-åringen har tegnet. Den følelsen.

familien

Når skolebarna endelig kommer tilbake fra skolen og gir deg mange kalde vinterklemmer. Den følelsen.

Når førstekalssingen forteller at hun glemte de nye vottene på bussen. Den følelsen.

Når du etter middag oppdager at 9-klassingen har en stor prøve dagen etter og boken ikke engang har blitt åpnet. Den følelsen.

Når 3-åringen sovner med armene rundt halsen din. Den følelsen.

Når 9 åringen gir deg nattaklem og kaller deg for «søta». Den følelsen.

Når du har sittet oppe å pugget med 9. klassingen og kommer på at du ikke har mer brød igjen, og butikken allerede er stengt. Den følelsen.

Når du etter en lang dag, legger deg i senga sammen med babyen, som lager babylyder og leter seg frem til puppen, og når han finner den er verdens fredeligste baby. Den følelsen.

Når det utpå natten kommer en varm liten kropp krypende inn under dyna i fotenden (for hun vet jo at babyen må få hedersplassen nå), og stryker deg på leggen. Den følelsen.

- Det er godt å være mamma!

 

Jeg har sagt det før og sier det igjen:

Publisert av
2

«Han her må jo bare være helt eksepsjonelt vakker!?» sier jeg til mannen min mens jeg holder opp den sprellende glade lille babyen vår.

Han ler og sier :» Det sier du jo hvææær gang!»

Og ja, jeg har sagt det seks ganger tidligere. Og ment det seks ganger også.

«Men seee på han daaaaa», sier jeg med dalende tonefall mens jeg smiler til den lille og han stramer leppene til et smil han også, mens han lager den søteste babylyden:

«G»

«Ååååååwwwwww» sier jeg og er helt sikker på at han ER helt eksepsjonelt nydelig, og at det ser nok alle andre også. De må må jo se det, mener jeg. Han er jo rett og slett en liten hjerteknuser av dimensjoner!

søt baby

-

Tidligere når jeg har vært på treningssenteret og hatt f.eks en aerobictime, med barn i barnepassen, så har det hendt at parnepasseren har kommet inn i timen med barnet mitt på armen. Og da føler jeg meg sååå uendelig stolt over å være mammaen til det barnet, og  synes det er kult at alle kan se! at det er JEG som er mammaen! Hahaha

Noen som kjenner seg igjen?

Fordeler og ulemper ved å være hjemme med barna

Publisert av
6

Jeg har nå vært hjemme med barn i 14 år, og har fått 7 stk, og kommer til å være hjemme med barn i noen år til. Det er fordeler og ulemper med det meste, også det å være hjemme med barna.

Her kommer en liten liste med fordeler og ulemper med det å være hjemme med barna:

Fordeler:
Du slipper å stresse på morgenen.
Du vil få med deg de første skrittene, garantert.
Du har tid til å lage middag fra scratch.
Du har mye tid til barna.
De minste barn (under skolealder), slipper å måtte stå tidlig opp (med mindre de vil det da) for å dra i barnehagen.
Du får meg det alt i barnets hverdag.
Barna kan holde på med det de vil når de vil og så lenge de vil, og utvikle seg i sitt eget tempo.
Barna slipper stress, om de vil kan de ha en helt rolig dag en dag. Noen ganger vil min lille gutt det, og da bare slapper han av og koser seg med kosedyret sitt, helt i fred og ro. Det kunne han ikke gjort ellers.
Du får tid til å skaffe deg kunnskap, lese bøker, gjøre hobbyting ( ikke så mye nå lenger for meg da, for jeg har fullt opp med huslige sysler, men noe blir det fortsatt).
Du er din egen sjef og kan legge opp dagen akkurat slik du vil.
Det er alltid noen tilstede ved sykdom og du slipper å stresse med å ta sykedager.
Det bidrar til en større ro i hele hjemmet, blant alle som bor der.

 

Ulemper:
Du blir minstepensjonist. Hvorvidt det er en ulempe kan forsåvidt diskuteres, for hvis du har vært hjemmeværende, så er du rimelig godt forberedt med tanke på at du er vant til å leve et enkelt liv. Men det må ikke forveksles med et fattig liv!! For det er det ikke. Men du blir mer bevisst på hva ting koster, og velger kanskje et rimelig mobilabbonement og andre ting.

Du får vankeligere for å komme i jobb (hevdes det fra noen). Jeg kjenner mange kvinner som har vært hjemme i mange år (15 år og mer), som har startet i jobb etter det, så det trenger ikke å være en ulempe egentlig, for det er ikke sikkert det skjer.

Du blir sett ned på. Mange  hjemmeværende opplever motstand fordi de har valgt å være hjemme med barna sine litt lenger enn den vanlige permisjonstiden. Men dette kan på en måte ikke ses på som en ulempe, for hvem bryr seg vel om noen ikke liker det du gjør? Det spiller ikke så stor rolle når du sitter der lykkelig og koser deg med poden.

Du blir hengende etter, og får ikke utviklet deg. Dette er en feilaktig oppfatning. For hvorvidt du utvikler deg og tilegner deg kunnskap har ikke noe med om du er hjemmeværende eller ikke. Det finnes bøker og det finner nettkurs, og kveldskurs. Så dette som sies å være en ulempe, blir akkurat det du gjør det til.
Faktisk så kan det å være hjemmeværende gi MER tid til lærdom!

Du kan bli litt isolert. Igjen handler det om hva du gjør det til, så dette trenger ikke å være en ulempe.

-

Vel, som du ser, så har jeg litt problemer med å se på ulempene som faktiske reelle ulemper, men fordelene derimot er jo helt reelle, og kan vel tvilsomt diskuteres?

Det er lett å se at fordelene danker ulempene ned i støvlene!

Kan du komme på flere ulemper og fordeler? Det er sikkert masse jeg ikke har kommet på.

Ha en flott dag alle sammen, i dag skal jeg og lillegutt pærle med de store pærlene jeg har kjøpt og lage dekorative rundiger som skal pyntes med i gangen:) Vi har laget noen allerede.

Linda

 

For 14 år siden…

Publisert av
4

For 14 år siden startet det hele, med en kjempefin liten jentebaby! Jeg fikk min aller første baby og ble mor!

Du tror at du gjør så mye kult før du får barn, at du er så fri og at du har så mange muligheter. Og når du får barn tror du at du blir begrenset, du kan ikke gjøre ditt og du kan ikke gjøre datt.

Men sannheten er at når du får barn, så skjønner du ikke hva du dreiv med før! Livet får en helt ny mening og et helt annet perspektiv, og du vet umiddelbart at livet vil være til det bedre – for alltid.

Det å få noen som trenger deg, noen du må stå på for, noen du må ta deg sammen for, noen å elske høyere enn livet, noen som elsker deg og ser opp til deg…. alt dette gir deg enorme muligheter og motivasjon til å ha fremgang og til å utvikle deg og bli et bedre menneske. For du kan ikke gi opp. Hvis du gjør det, vil du finne en grunn til å kjempe videre hvis du har et barn. Og det vil alltid være verdt det.

Den kjærligheten du blir fylt med når du får et barn har ingen ende, den strekker seg langt utover fatteevne, og du blir helt overveldet og trodde ikke at det gikk an å være så glad i noen. Like forundret blir du når du får enda et barn. Kanskje du trodde du måtte dele den førstes kjærlighet med nummer to. Men du får bare enda en tønne stappet med kjærlighet og tålmodighet og det du måtte trenge til det nye barnet. Det skjer for hvert barn.

For resten av livet vil du vokse og utvikles gjennom kriser og du vil ha mye underholdning og glede. For ikke å snakke om kos og fantastiske opplevelser. Et lite barn viser deg verden på nytt. Å få se verden gjennom et barns øyne holder deg plantet på jorda og du vil forstå hva som virkelig er verdier.

Å få tilbringe tid med et lite barn, gir deg en flukt fra bekymringer som penger og vekt. Det er nesten som terapi å være sammen med barn.

Vel, nå har jeg altså offisielt en fjortis i huset. En fjortis som uoppfordret tar ut av oppvaskmaskinen, og som på strak arm gjerne er barnevakt for sine 5 småsøsken så far og mor kan gå på date.

Det å få barn, var så givende at vi bare har fortsatt med det, og vi gleder oss til nummer 7 skal komme når som helst. Det er en uke igjen til terminen, så vi venter i spenning!

Gratulere så mye med 14-års-dagen kjære vakre Silje! Vi kunne ikke hatt en bedre storesøster i huset enn deg! Vi er så kjempeglade i deg! Klem mamma (og pappa – selv om han ikke har skrevet noe her da, men det gjelder for han også.)

Linda

 

Vidunderbarn og rabattkode til deg!

Publisert av
Svar

Vidunderbarn.no er en nettbutikk med utrolig masse flotte kvalitetsprodukter til barn, alt fra bæresjal til tøfler og ammeinnlegg i ull

Og for ikke å snakke om det utrolig søte og myke dukkene fra Rubens barn og Rubens baby.
De er annerledes enn de du finner i de vanlige leketøysbutikkene, og det finnes flere forskjellige, slik at alle kan finne en de kan bli glad i.

Jeg har en rabattkode til dere leserne, som dere kan bruk så mange ganger dere vil ut november. Rabattkoden gjelder for Rubens barn og Rubens baby.

Rubens baby  er små søte babyer i tre forskjellige hudfarger og du får klær til de og de kan også sutte på tommelen. Perfekt til et lite barn som skal bli storebror/søster. Du kan også velge mellom gutt og jente-baby.

Her er din rabattkode som du kan bruke når du handler :

Lykke til med å finne en favoritt!

Linda

 

Ubetalelig!

Publisert av
2

 

Et hus: 7.000.000
En hytte: 400 000
En bil: 400 000
Bil nr 2: 200 000
Inntekt: 5 000 000
Inntekt nr 2: 650 000
Ferieturer: 50 000+
Klær/sko: 30 000 i året+
Hobby: 50 000
Trening: 10 000+

Første gang han blir lagt på magen din: Ubetalelig
Det første smilet: Ubetalelig!
Den første tanna: Ubetalelig!
De første skrittene: Ubetalelig!
Første gang han sykler på to hjul: Ubetalelig!
Første gang han scorer: Ubetalelig!
Tegningen av deg og han som går tur: Ubetalelig!
Når han lærer å lese og skrive: Ubetalelig!
Blomstene han plukker til deg: Ubetalelig!
Høre latteren hans: Ubetalelig!

Bilde

Jeg føler meg rik og lykkelig! Det som betyr mest er den tiden jeg får sammen med familien. Jeg har snart 7 barn og føler meg privilegert. En jeg kjenner ble en gang spurt da hun ventet barn nr 3: ”Men har du skapplass da”? Et mer reelt spørsmål mener jeg, er: ”Har du tid til barnet, da”?

Jeg kan ikke gi mine barn det nyeste av leker og mobiltelefoner og iPader, men jeg kan gi dem tid. Jeg kunne ha gitt dem det nyeste av forskjellige ting hvis jeg ville, men det ville også betydd at jeg ikke kunne gi dem min tid. Jeg kan ikke gi dem alt de ønsker seg, men jeg kan gi dem alt de trenger.

Jeg tror at min tid er det mest dyrebare jeg kan gi dem. Og så lenge jeg har mulighet til det, vil jeg gi dem det. Noen sier at man ofrer mye ved å være hjemme med barna. Men jeg vil heller si at jeg hadde ofret mer om jeg ikke var det. Jeg ville gått glipp av mye av det ubetalelige.

All tiden du har sammen med barnet ditt, er det som gjør deg rik. Det er det som gjør deg til en bedre person, eller ønske om å bli en bedre person. Det er det som åpner opp for all kjærligheten, en kjærlighet du ikke visste du kunne være i besittelse av.
Det er så mange egenskaper du kan utvikle ved å ta vare på barn (enten det er heltid eller mindre), og man lærer så mye om livet og om seg selv.

Alt som har en pengeverdi, kan erstattes, men det som er ubetalelig kan ikke erstattes. Det er smart å bytte ut noe av det betalelige med det ubetalelige.

Jeg snakker ikke kun om det å være hjemme med barna fordi jeg selv er det, og mener ikke at alle burde være hjemme med barna sine. Men jeg tror at mange er veldig flinke til å fylle opp tiden med ting som kanskje ikke er så viktig. Ting som kanskje går på bekostning av tid med barna, kjærsten, ektefellen.
Vi selv fylte tiden altfor mye opp for en tid tilbake. Trening og hobbyer tok så mye tid og krefter at jeg ble veldig sliten og stresset til tider. Vi var nødt til å sette oss ned å prioritere vekk det som tok tiden ifra oss. Vi fant ut at det rett og slett ikke var verdt det.

Det er kanskje ikke alltid det er så lurt å gjøre alt på en gang. Noen ganger må man ha litt ledig tid. Tid til å nyte familien sin, være tilstede, bli rik!

Jeg anbefaler dette innlegget som handler om Verdien av et barn, som du finner på bloggen Zuna.

Linda

Lik Absolutt hjemme på FB for flere oppdateringer om familie, morsrollen og barn og andre ting, samt ting jeg deler der som ikke blogges.

 

 

Der det er barn er det alltid kjærlighet

Publisert av
2

Du kan bli temmelig forstyrret og irritert av barn som avbryter deg hele tiden, og de roter og trenger hjelp til alt mulig rart. Det kan føles som om de spiser deg opp noen ganger. Tiden strekker ikke til, du får ikke gjort alt du hadde tenkt.

Du prøver å si at du skal bare gjøre ditt og datt. Mens den lille bare prøver å fortelle deg hva  som er viktig. Det som er viktig er å lage en togbane. Gjøre det sammen, gjøre NOE sammen. Leke sammen, le sammen, skape gode minner sammen. Det er DET som betyr noe.

Der det er barn er det alltid kjærlighet. Det kan være rot også, men et hus uten barn er som å leve uten strøm. Det er noe vesentlig som mangler. Akkurat nå er alle seks barna hos sin bestemor. Det er så stille her at jeg kan høre meg selv tenke. Det er ingen føtter som løper over gulvet, ingen runde kjaker jeg kan kysse, ingen rullende latter, ingen søte små melketannsmil, ingen små hender å holde, ingen søte stemmer, ingen morsomme barneutsagn.

Jeg blåser virkelig en lang mars i rot og all «jobben» det er. Lønna for å ha all denne kjærligheten i hus overgår alt der der mange ganger så mye.

Jeg gleder meg til å hente dem igjen. I mellomtiden skal jeg nyte resten av kvelden med min mann og en bedre middag. Jeg får nøye meg med skjeggstumper i kveld. Det er jo ikke så verst det heller. Bestemor må jo få lov til å kose og nyte dem litt hun også.

Linda

Barn i kirken

Publisert av
3

Det er ikke bare enkelt å ha barna med i kirken, altså holde de i ro. Jeg har sagt før at det mest slitsomme med å ha mange barn, er nadverdsmøter. Det går fint med de store, men Eskil er jo bare 2, 5 år så han sitter jo ikke stille i en time. Dan-Richard og jeg pleier å ha ansvaret for han annenhver søndag. Jeg synes han burde ha det hver gang, for jeg har som regel høye heler på  meg, og det kan være veldig upraktisk å løpe etter en unge i høye heler. Eskil er ganske rask, nemlig. Her følger en liten serie med Eskil på nadverdsmøtet i bilder.

Det begynner ganske greit, han sitter med en salmebok og «synger». Så kommer venninnen hans, Emma, og hilser på. Emma er fem uker yngre enn Eskil. Siden familien til Emma er en av vår beste vennefamilier, kjenner de to hverandre veldig godt.


De vet hva man skal gjøre når man ber.

Se på hånda til Emma når de koser. Hun er så feminin, så skjønn! Etter å ha sittet på samme stol en stund begynner de på krype rundt på gulvet.


For å roe Eskil litt, koser jeg han i ansiktet med en sminkekost. Det liker han veldig godt. Han koser pappa med den også.



Til slutt ender vi som regel opp i gangen, hvor vi triller frem og tilbake, frem og tilbake, frem og tilbake…ja du skjønner sikkert. Heldigvis er det lydoverføring ut i gangen, så vi har mulighet til å få med oss noe av møtet.

Hesten er selvfølgelig alltid med! Før nadverdsmøtet har Eskil vært i «Barnestuen», som er en klasse tilrettelagt for barn mellom 1, 5 til 3 år. Der Leker han med Emma og mange andre barn og de har en koselig sangstund, matpause og leksjon tilpasset de små. Eskil liker å være i barnestuen. Nadverdsmøtet kommer i den tiden hvor han er litt trøtt, så det gjør det til en passe stor utfordring bare det. Men sånn er det, har vært gjennom det noen ganger nå. Jeg har gått mange mil i denne gangen for å si det sånn.

Linda