Skal skal ikke…

Jeg driver stadig å går igjennom klærne til barna. Det er en kontinuerlig prosess. Det som er for smått, legger jeg til side til neste gutt eller jente som passer det. Noe klær kastes. Noe går rett fra ett barns skuff til neste barns skuff. Er det mange år til noen passer det, lagres det på loftet.

Men så…..så er det babyklærne da. Jeg har alltid på en måte visst at jeg ville ha et barn til. Jeg har bare gitt videre klær som jeg har hatt mye av. Trenger ikke 20 bodyer i størrelse 62 akkurat. Men nå….vil jeg noen gang trenge en body i str. 62 igjen i det hele tatt?
Snufs, tanken er jo til å grine av!
Skal jeg virkelig pakke sammen babytøyet og gi alt videre?

På tide å finne en ny eier til denne nå :)

På tide å finne en ny eier til denne nå :)

Det er ikke noe vanskelig å pakke bort og gi bort tøy etter Lilli som nå er yngste jente og snart 10 år. For OM jeg skulle få et barn igjen en gang, og OM det hadde blitt en jente, så vet vi jo ikke om  Lilli sine klær nå ville falle i smak eller i det hele tatt passe, eller i det hele tatt ikke bli spist opp av møll, innen den dagen en jente vi kanskje hadde fått ville passet de klærne! PHU….for en setning. Skjønner dere hva jeg mener eller?
Det er lettere å gi videre klær jo større klærne er. De minste størrelsene sliter jeg litt med å gi fra meg. For babyene mine har jo hatt på seg de klærne! Åååå så søte de var i de klærne. Så små og nusselige. Jeg har faktisk fortsatt klær fra da eldstejenta var baby! Jeg husker at hun brukte dem som om det var i går! Jeg husker hvor de ble kjøpt eller hvem hun fikk de av, hvor vi var da hun hadde det på seg osv.

Jeg har fortsatt både endel jentebabyklær og guttebabyklær. Det stikker langt ned i eggstokkene å pakke det sammen og gi det bort.

Sukk, denne tiden med småbarn er så himla slitsom og koselig. Så innihampen koselig også! Og slitsom.

Nå har jeg faktisk gitt videre en god del av tøyet. Har spart på favorittene og enkelte plagg. Jeg må liksom holde til bake noe. Men, det er en glede å gi det meste videre til min niese som snart får en sønn.

Og HVIS vi skulle ville ha et barn til, så ordner det seg nok med klær 🙂

Hva gjør du med babytøyet? Vet du at du er ferdig med å få barn? Isåfall, hvordan vet du at du er det?

Linda

Følg oss på Facebook og hva som skjer videre med babyklærne. 

Så ble det Allsang da

Vi digger Marcus og Martinus og da måtte vi dra på «Allsang på grensen» i går.

13548817_10157077587290716_567981084_o

Vi lagde en stor tøyplakat til å vifte med i håp om å bli lagt merke til. Ble ikke den fin?

13516335_10154123029370236_2454264869992063835_n

Vi hadde med oss Lilli, Mia, Eskil og Levi. De tre største fikk hver  sin Marcus og Martinus t-skjorte og armbånd.

Etter at det menneskene begynte å dra, ble Eskil kjempeglad. For han så mange flasker rundt omkring. Han har begynt å samle på flasker. Han fikk samlet tre fulle bæreposer med tomflasker på vei ut av plassen. Da vi stoppen på første butikk, pantet han dem og fikk hele 58 kr! Det er mye for en liten pjokk 🙂

Eskil samlet masse tomflasker!

Eskil samlet masse tomflasker!

Jentene fikk desverre ikke møte idolene sine, men kun sett dem i bilen sin da de dro.

Favorittbleia har fly på seg!

Favorittbleia har fly på seg!

/Sponset av Gåsungen/
Denne tøybleia av merket smartbottom,er en alt-i-ett bleie og den er helt fantastisk. Passformen er så fin og den er myk og helt fantastisk å bevege seg i!

Jeg synes den er kjempesøt med fly på!

Levi og jeg elsker den nye bleie vi har fått fra Gåsungen. Det er en ai1 bleie. Jeg skjønte ikke så mye av alle benevnelsene før. Men ai1 betyr alt i ett, som betyr at denne bleia har innlegg som sitter fast og man bytter hele bleia når man skal skifte på barnet. Ai2, eller alt i 2-bleier er at bleien består av et skall og så separate innlegg. Ved stell kan man skifte kun innleggene, dersom skallet ikke er helt tilgriset av bæsj da, da skifter man jo alt så klart. Denne bleia kan han bruke til han slutter med bleier. Knappene gjør slike bleier veldig fleksible i forhold til hvor stor eller litet barnet er.

Gåsungen har fått inn varepåfyll fra AppleCheeks. Flere utsolgte varer er nå på plass igjen, i tillegg til nye mønstre og farger. Kjempefine lommebleier/AI2-bleier med myk mikrofleece inni og volangkanter som holder det meste inne. Nytt hos Gåsungen er AppleCheeks’ badebleier 🙂

Jeg bare elsker de forskjellig fargene og mønstrene. Jeg har nesten ikke lyst til å ha på han noe klær fordi han har så søte bleier. Nå i sommer skal vi nok få vist frem de forskjellige søte bleiene hans 🙂

Smart botton fra Gåsungen

Smart bottoms fra Gåsungen

Apple cheesk er en lommebleie, ai2 bleie og dette er også en av våre favoritter. Passformen er helt fantastisk. Innsiden er i microfleece, som er myk og behagelig for barnet.

Apple cheeks er en lommebleie, ai2 bleie og dette er også en av våre favoritter. Passformen er helt fantastisk. Innsiden er i microfleece, som er myk og behagelig for barnet. Og for en søt farge!!

 

Bilde lånt fra Gåsungen.

Bilde lånt fra Gåsungen.

Bruker du tøybleier? Eller vurderer du å prøve det? Gåsungen har startpakker hvis du er usikker på hva du trenger til å starte med.

Linda

 

Gradering – snart sort belte på hele bunten!

Her i familien er det Taekwondo som ruler kan man vel kanskje si. Mannen både trener og er instruktør i klubben. Og nå er det 4 barn som trener der. Nå har det nylig vært gradering i Dahnjun Taekwondoklubb (klubben i våre hjerter, som vi pleier å si) og da ble det nye belter og striper.

Om noen år vil det være en gjeng med sortbelter! Det blir et kult bilde!

Elias med to sorte striper, Mia med en stort stripe, Pappa med sort, Julian med tre sorte. Etter tre sorte striper er sort belte neste!

Elias med to sorte striper, Mia med en stort stripe, Pappa med sort, Julian med tre sorte. Etter tre sorte striper er sort belte neste!

Eskil fikk grønt belte! Her med trener sin (pappaen).

Eskil fikk grønt belte! Her med trenern sin (pappaen).

Levi kan nesten ikke vente med å begynne!

Levi kan nesten ikke vente med å begynne!

Levi sniker seg med på graderinga og lurer på hvilket belte han skal få.

Levi sniker seg med på graderinga og lurer på hvilket belte han skal få.

 

De har det kult med Taekwondo og de er så flinke også. Jeg er superstolte av alle utøverne i familien.
Her kommer noen gamle bilder. Vi hadde en pause på 3 år før vi var igang for fullt igjen. Det er litt lettere nå som Dan jobber litt annerledes og kan ta seg av det meste med treningen.

Her er ca 5 år siden. Eskli der yngst og har ikke drakt på seg.  Her var også Silje med, og Lilli med hvitt belte. Silje sluttet på blått belte. Selv har jeg rødt.

Her er ca 5 år siden. Eskil der yngst og har ikke drakt på seg. Her var også Silje med, og Lilli med hvitt belte. Silje sluttet på blått belte. Selv har jeg rødt.

Lilli, Julian, Elias.

Lilli, Julian, Elias.

Mor og far :)

Mor og far :)

Gamlehesten til Eskil pleier å vente på han utenfor dojangen.

Gamlehesten til Eskil pleier å vente på han utenfor dojangen.

Jeg får ikke så mye tid til å trene Taekwondo selv nå. Men håper å få det til mer etterhvert. Hadde vært stas å få sort belte for meg også en gang!

Linda

Følg med for oppdateringer om fremtidige graderinger!

Jeg klarte det igjen – helt utrolig!!!

I går hadde jeg på et tidspunkt lyst til å synke ned i bakken.
For å gjøre det kort: Jeg var på sommeravslutning med 1. trinn. Tok feil av tiden og kom en time for sent. Hvilket betydde at min sønn ikke fikk muligheten til å delta på underholdningen som vi alle hadde gledet oss veldig til. 5 av søsknene hans var også med for å se på.
Først skjønte jeg ikke at vi kom for sent engang. Jeg bare stusset litt på at alle hadde kommet i så mye bedre tid enn meg. Og akkurat da jeg tenkte det, gikk det opp for meg at «det skurret jo litt…» Hadde jeg klart å ta feil av tiden? Igjen? Som ved juleavslutningen? Da gutten rakk å hoppe inn i siste verset i den siste sangen? Virkelig?
Jepp, det hadde jeg klart!

Jeg ble så lei meg. Jeg følte meg ikke bare dum, jeg var skikkelig lei meg. Jeg hadde virkelig gledet meg til fremføringen deres og det å få se den fantastiske gutten min synge de sangene han hadde øvd på med klassen sin. Og han hadde gledet seg til å fremføre. Hvordan skulle jeg tilgi meg selv??

Da det var ferdig, gikk vi alle til parkeringsplassen. Mannen kom litt etter oss fordi han hadde vært på jobb i Oslo. Det var ikke plass til oss alle i bilen hjem ettersom vi bare hadde 5-setern der. Jeg ville gå hjem, og det samme gjorde 1. klassigen, Levi på ett år(i vogn) og Lilli på 9.

Først var jeg så deppa, at jeg orket ikke å gå hjem med en gang. Barna lekte på den fantastiske Tufte-parken som er anlagt like ved skolen, mens jeg slappet av på en benk. Da jeg så rett opp på himmelen, var det tett av skyer. Jeg lukket øynene en lang stund. Da jeg åpnet dem igjen, var det blitt en luke med blå himmel. Så poetisk, haha. Det så mørkt ut, men etter en liten stund lysnet det. Kunne det være slik for meg også?

Barna var så engstelige for meg. De er ikke vant til å se at jeg er lei meg, for jeg er ikke det så ofte. Jeg og Lilli pratet om dette. Og vi fant ut at det å være lei seg eller å være sint, er som å slippe en fjert. Det kan være ganske ille med en gang. Men etter en stund så er det ikke så ille lenger.

 

Fin gjeng!

På scenen i bakgrunnen her holdt han et eksklusivt fantastisk show Jeg var så stolt over ham at jeg nesten sprakk!!

Verdens beste Eskil!

Verdens beste Eskil!

Jeg følte meg litt bedre. Vi gikk til den lokale lille scenen like ved der vi bor. Der det alltid arrangeres 17.mai-tilstelining. Der er det altså en scene. Og der fikk jeg til stor glede få høre fremføringen av alle sangene fra skoleavslutningen. Han kunne alle sangene. Han fikk stående jubel og trampeklapp og masse klem! Jeg var så stolt av ham!

Så begynte det å pøse ned. Vi hadde konkurranse om hvem av oss som ble våtest. Levi fikk også kjenne på regnet, noe han virket til å synes var interessant.

Men, til mitt forsvar, så har jeg nok husket 80% av alle avtaler og møter dette skoleåret, om ikke 90%. Og det er jo ganske bra med tanke på antall barn, er det ikke?

Linda

Følg med om jeg klarer å møte til rett tid neste avslutning:)  

Hvordan får vi pleiet kjærligheten med 8 barn?

/Jeg har et gledelig løpende samarbeid med Netflix, så når jeg nevner Netflix i innleggene mine, følger det med en link./

Det er et godt spørsmål, for når sant skal sies så går det ganske i ett er hjemme. Folk soser rundt, griner, skal trilles, bære, ammes, hjelpes, trøstes, skal på trening. Det skal handles, vaskes, lages mat osv osv. Når får man tid til å pleie kjærligheten?

Det trenger ikke å være en romantisk date for to, utenfor huset for å kalles å «pleie kjærligheten». Heldigvis. Det handler om alle små tingene man gjør, og det man sier, og ikke sier.
Det handler om hvordan man ser på hverandre.
Vi digger hverandre og vi beundrer hverandre, noe vi gir uttrykk for hver dag.
Å pleie kjærligheten, handler om dedikasjon. Vi har hverandre i tankene ofte, ikke fordi vi anstrenger oss for det, men vi bare har det fordi vi er dedikerte. Vi sender ofte søte, kule, romantiske, frekke og morsomme  meldinger til hverandre.
Vi setter stor pris på å få dratt i butikken sammen, gjerne uten barn. Dette er dyrebar tid.
Vi holder hender i butikken eller når vi går tur ute. Vi tar relativt ofte en gåtur i nabolaget.
Vi flørter med hverandre hele tiden.
Netflix er ofte en del av kveldskosen vår. Det er så digg å slenge seg i sofaen på kveldene når vi har tid, for å se på en god serie.
En spontant omfavnelse når vi ser hverandre i huset. Det gjør vi ofte, og da stopper tiden opp litt. Det er så koselig!
Han kysser meg alltid «hade» når han drar noe sted.

Her er vi, 19 år siden! Hadde aldri trodd vi skulle få 8 barn altså:)

Her er vi, 19 år siden! Hadde aldri trodd vi skulle få 8 barn altså:)

En veldig fin måte hvor kjærligheten blir pleiet på, er det faktum at vi har fantastiske barn sammen som vi er så glade i og som vi synes er så kule og søte! Vi gleder oss mye over dem og vi smelter flere ganger hver dag over deres søthet, og vi ler hver dag over dere kulhet og hvor smarte de er. Det er stort, og rett og slett romantisk å ha barn sammen. Å være sammen med barna er også å pleie kjærligheten.

Humor er en viktig ingrediens hos oss. Når alt er helt kaos og man lett kan miste grepet helt og bli fortvilit, er det godt å bare kunne le og se det komiske i det hele. Det er koselig å være to om det kaotiske. Humor tar brodden av veldig mange situasjoner som fort kunne blitt noe annet enn morsomt.

En annen ting som mannen min er usedvanlig flink til, er å være litt blind, eller rettere sagt å overse alle mine uperfektheter. Og da snakker jeg ikke om kroppen min, men om mine begrensninger. Han henger seg ikke opp i det han kaller småting. Han tror alltid at jeg prøver mitt beste utifra de ulike situasjonene.  Han klager aldri på noen ting, det være seg matlaging eller rot.

Men, viktigst av alt er nok det som ligger i bunn. Vi er veldig glade i hverandre og beundrer hverandre og har stor respekt for hverandre. Og vi har begge tatt et valg om å dele livet sammen.
Vi snakker vennlig til hverandre. Vi har aldri kalt hverandre for noe nedlatende eller brukt skjelssord mot hverandre. ALDRI! Det hører ikke hjemme i vårt ekteskap eller vår familie.

Det er også veldig koselig de gangene vi får dratt ut sammen på en skikkelig date altså. Men med småbarn, og så mange vi har nå, er det ikke like lett å få til så ofte som før. Men, heldigvis er ikke det et must for å opprettholde og pleie kjærligheten.

Og så er jo mannen min ekstremt kjekk da! Ikke vanskelig å holde fokus på han akkurat. Det blir nesten vanskelig å fokusere på noe annet, haha!

I fare for å virke klisjèfylt og litt for perfekte, så må jeg skyte inn at det er vi ikke altså. Vi er også flinke til å bruke ordet «Unnskyld».

Tilgivelse er en helt nødvendig ingrediens, sammen med omvendelse. Har man gjort noe dumt, må man gjøre opp for seg. Man må si unnskyld og så slutte å gjøre det dumme og heller gjøre det som er bra. Dette gjør vi når det er nødvendig og uperfekte som vi er har vi begge måttet si «Unnskyld» nå og da.

Vi feirer snart 19 års ekteskap! WOW! Vi høres så gamle ut. Vi gleder oss til å bli gamle sammen og nyte barnebarna som kommer:)

Linda

Følg oss på facebook! 

Barn og deres spesielle greier

En ting jeg vet nå, er at alle barn har sin spesielle greie. Det nytter ikke å «dytte på» et barn en spesiell greie, det bare skjer av seg selv. Det gjelder tydeligvis alle barn.
Dette er noe av det jeg alltid er så spent på. Hva blir den spesielle greie til dette barnet?

Vi har sett mange spesielle greier hos barna våre. En måtte kose med håret til broren sin, en måtte kose med bleiesnippen. En gang da vi skulle kjøre et sted og dette barnet hadde vinterdress på seg og hadde ikke tilgang på bleiesnippen, måtte han holde en bleie i hendene sine, for å kunne kose med snippen på bleie.
Vi har en som elsket en spesiell type vaskelapp. Hun hepset alltid av dynetrekket på dynen sin og jeg satte det på igjen hver eneste dag. Helt til vi fant ut at hun lette jo bare etter vaskelappen. Ingen dynetrekk fra den dagen.
Vi har en som koser med kosedyret sitt «Gamlehesten».
En av dem måtte holde kanten på dyna si mellom to bestemte fingre.

Vel, vi har vært spent på hva som skulle være greie til nåværende minstemann. Og nå vet vi hva det er! Altså, foruten å være ekstremt søt og nydelig så har han funnet greia si: Han synes tydeligvis det er veldig behagelig å folde hendene sine.
Han har ofte hendene foldet. Når han skal sove, når han bare sitter, når han ligger i bilstolen i bilen. Når jeg bære ham rundt.
Hendene er foldet.

13318450_10154041584420236_195530341_n 13293301_10154041585335236_906493416_n 13281712_10154041584780236_1659773718_n

Det er så søtt! Når jeg skal skifte klær på ham er jeg nødt til å ta hendene hans fra hverandre for å få av bodyen. Når han har fått på ny, folder han hendene igjen.

Så søtt!

Hva slags søte greier er det deres barn gjør som er spesielt for dem?

Linda

Det var det siste intervjuet for oss!

De siste årene har vi vært å se i diverse blader og aviser. Vi har vært i VG to eller tre ganger, KK, Hjemmet, Foreldre og Barn og sikkert noe jeg ikke kommer på i farta. For ikke å glemme to tv-programmer.
Men dere, dette var mye lettere da barna var litt mindre og litt færre. Når sant skal sies så er det skikkelig slitsomt å samle hele gjengen for å smile til fotografen. Det er nemlig alltid noe som skjer. Noen som blir sure, noen som får vondt, detter å slår seg, griner, tuller eller ett eller annet. Så må alle ordnes litt på håret, få på seg (rene)klær, og det er så slitsomt! Haha.

I dag tror jeg var siste gangen vi stiller opp på noe. Jeg har så liten kontroll på ting når andre tar bilder og filmer og sånt. Det er mye greiere å holde det på bloggen, instagram og snapchat, for da har jeg kontrollen over hva som vises.

Ofte er det sånn at fotografene vil ha bilde av litt rot, og det skjønner jeg, for rot selger. Folk elsker å se andres rot tydeligvis. Så da må vi rote litt da. Slenge skoene i en haug for eksempel.
Det morsomste vi har vært med på, var Familieliv på Kanal FEM, hvis noen husker det. Det var ekte og uten regi. Men selv det ville vi sagt nei til nå hvis vi hadde blitt spurt. Derfor er vi veldig glade for at vi var med på da barna var mindre, selv om vi hadde to barn færre. I de episodene er det mye morsomt vi kan bruke i bryllupene til barna etter hvert. Mange gode minner.

Men, ikke flere intervjuer herfra nå.

Her hadde vi besøk av p2

Her hadde vi besøk av p2

 

 

Her i VG

Her i VG

 

Også fra VG

Også fra VG

Familieliv på FEM

Familieliv på FEM

Det kan ikke være bare enkelt for en fotograf å komme hit for å ta bilder heller. Her er ting veldig uforutsigbart, og det er nesten umulig å få til at alle er hjemme samtidig. Det klarte vi ikke denne gangen, for Elias var på Tusenfryd i dag, så han får vi felle inn på et vis 🙂

Ha en strålende dag!

Linda

Følg oss på Facebook!

 

Ny bok: «Hector – det lille spøkelset» – Giveaway!

/Sponset ‘ Giveaway

Forfatteren av denne nye morsomme boken er blitt inspirert av småbarn til å skrive denne spennende boken. Småbarn er ofte opptatt av spøkelser og nifse ting. Det kjenner jeg godt igjen blant mine egne barn. Litt skumle ting er kjempespennende. De har så stor fantasi og så få grenser, så det er ikke så rart at de de forestiller seg så mye forskjellig.

I denne boken er det mange overraskelser og det skjer mye rart i en barnehage i Oslo. Vi får møte det lille spøkelset, Hector, som ønsker seg nye venner. Hector er rampete og får mye rart til å skje i Paolas barnehage.

Dette er en leken og morsom barnebok for barn i alderen 3-6 år.

Lilli sitter inne i lesekottet vårt og leser om Hector, det lille søte spøkelset.

Lilli sitter inne i lesekottet vårt og leser om Hector, det lille søte spøkelset.

lese 3

Bestill boken fra denne siden.

Vil du prøve lykken og vinne denne boken? Jeg får dele ut en bok til to heldige vinnere!
Alt du trenger å gjøre er å skrive: «pip» i kommentarfeltet under dette innlegget eller på Facebook.

Jeg trekker en vinner på fredag kveld. Meld dere på hvis dere ønsker dere en ny, koselig, morsom og litt skummel bok til barnet ditt, eller tantebarnet, eller barnebarnet, eller nabobarnet 🙂

Bare si «pip» Og du er med i trekningen som skjer onsdag den 8. Juni kl 21.

Lykke til!

 

Linda
Absolutt hjemme på Facebook. 

Spennende planer på soverommet

Jeg har sååå store planer for soverommet! Jeg har kjøpt inn tapet for lenge siden og gleder meg stort til å sette i gang. Det er så morsomt å tapetsere og det blir så fint med en gang. Først må jeg bare gjøre ferdig trappe-prosjektet. Holder på å male trappa, noe som er perfekt å gjøre disse varme dagene ettersom det er så varmt og tørkeforholdene er helt optimale.
Men uansett, her skal dere få se ha som er ideen min for soverommet. Det blir så fiiint!!

gardin2 gardin3 gavl klokke lampe MS_20401423_2-ItemBig nattbord pute pute2 pute3 sengetøy 3 sengetøy teppeVel, så dette er altså fargepaletten og sånn ca det jeg vil ha. Det eneste jeg har så langt, er den tapeten, så får jeg se hvor nær jeg kommer de andre tingene. Det skal bli så godt med litt fornying av somerommet!

Cant wait!

Linda

Følg med på dette prosjektet på facebook og instagram og snap (absolutt_hjemme)