Ruller inn

Vel, dere. Da har tiden kommet til at jeg tar meg en bloggpause på ubestemt tid.
Jeg må fokusere på andre ting en tid nå.

Takk til alle dere som har fulgt med på bloggen. Håper dere blir værende, for det kan hende jeg kommer tilbake!
Jeg har mye å dele, men trenger en pause til å fokusere fullstendig på andre ting.

Jeg har tenkt lenge på å ta en pause, eller slutte å blogge helt. Men det er ikke så lett å bare gjøre det. Det er ikke så lett å bare stoppe, for det er så hyggelig å ha kontakt med dere, og dere gir meg så mye.

Så da kan vi jo bare si det sånn at jeg tar en pause på ubestemt tid. Dere som vil kan jo bare henge på så kommer jeg kanskje tilbake en dag. Og jeg kommer fortsatt til å dele ting og oppdatere facebooksiden. Det krever ikke så mye som å oppdatere en blogg nemlig 🙂 Og så hender det jo at jeg poster kule bilder på instagram(lindachagen_absolutt_hjemme) og snapchat også, så dere må gjerne følge meg der.

Legger ved det seneste bildet av hele familien:

Silje, Julian, MIka, Dan Richard, Levi, meg, Elias, og foran: Eskil, Lilli og Mia.

Silje, Julian, Mika, Dan Richard, Levi, meg, Elias, og foran: Eskil, Lilli og Mia.

 

Ha en fortsatt fin ferie alle sammen!

Husk, vi ses på facebooksiden!

Linda

Hadet da pusen!

I dag oppdaget vi at den ene kattungen manglet, og da var det å lete i hele huset, i alle skaper og rom der den kunne ha blitt stengt inne. Ingen funn. Ut å «sssss»-e på den, sjekke garasjen. Ingen funn. Da lagde vi plakater som vi hang opp i nabolaget, og så har vi spurt alle vi har sett. Vi håper at den kommer til rette. Den er 15 uker nå og har vært ute mange ganger og vet hvor den bor.

savnet

Og så fant vi noen gode nye eiere til en annen av kattungene. Så denne tok vi farvel med i dag.

Ha det godt pusen!

Ha det godt pusen!

Vi har også handlet litt. Eskil er så flink til å hjelpe til nå som han er største gutten. Han er alltid flink, men han tar jammen ekstra ansvar nå som han er den største hjemme.

Fine guttene!

Fine guttene! Eskil fester Levi. Levi øver seg i matematikk med en kalkulator.

Da vi var inne på OBS, begynte Mika å løpe fra oss. Til sutt så vi han ikke og vi spurte på lageret om  det hadde forvillet seg en liten gutt inn der. I samme øyeblikk hørte vi på kunderadioen «Kan mammaen til Mika komme til informasjonen». Bare sekunder etterpå var vi der, og der satt en søt liten gutt på benken. Han brast i gråt da jeg kom og klemte ham. Han fikk seg nok en støkk. Det var bare snakk om noen få minutter, kanskje ikke to minutter en gang, hvor han nok skjønte at han ikke fant meg eller vi fant ham. Kanskje skjønte han det ikke engang før en som jobbet der så en litt bortkommen gutt. Han gråt en liten stund så vi satt oss på en benk for å kose litt. Han fant ut at han aldri skulle springe fra meg igjen. Det syntes jeg var lurt.

Senere på dagen fikk vi gått igjennom litt ting i garasjen. En haug som skal kastes og en haug som skal selges/gis bort. Jeg har laget min rareste finn-annonse noensinne, ettersom jeg ikke vet så mye om de tingene som jeg tenker å gi bort/selge. Jeg vet ikke om det er noe å selge, eller hva jeg kan selge det for, eller i det hele tatt hva alt er. Dette er greier som har kommet inn i garasjen vår…..ja….ikke spørr….det bare er der, men skal nå bort.

13689539_10154157025680236_1146546910_n 13713507_10154157025655236_306065135_n

I morgen kommer nesten resten av folket hjem, og da skal de store sterke gutta i familien få laste inn i bilen og kjøre to-tre lass på fyllinga. Det vil si, ikke i morgen da, for de kommer jo ikke hjem før mot kvelden. Men, etterhvert skal de få dra på fyllinga.

Her er den merkelige annonsen:

Vel, det var denne dagen det.

Linda

Følg bloggen for ferieoppdateringer!

Eventyrstien

I dag var vi et sted vi ikke har vært før. Vi ble invitert av en noen vi ikke hadde møtt før, ikke som jeg husket i allefall. Men vi hadde visst møttes på biblioteket for lenge siden.
Anyway. Gutta fikk en ny venn, som de hadde det veldig morsomt sammen med, og jeg hadde fine samtaler med moren hans.
Det var vakkert som i et eventyr, skikkelig vakkert! At jeg ikke har vært der før, jeg som har bodd her i byen i 16 år!!!
Molbekktjernet!

13649570_10154154147860236_1556311262_n 13652333_10154154147625236_746906010_n 13652568_10154154147640236_1800149420_n 13664363_10154154147645236_524106472_n 13664828_10154154147850236_1765717485_nTakk til våre nye venner som tok oss med hit!

Linda

Hva mer vi finner på i sommer er det bare å følge med på for den som vil:)

Ferie med de tre minste

Nå har jeg igjen noen dager fri. Ja, ikke som sist da jeg kun hadde Levi. Nå har jeg i tillegg Mika og Eskil. Lilli og Mia skulle også egentlig vært her, men Mia ble med en venninne på hytta, og da ble Lilli med Pappaen og de tre største på tur til Stockholm. Så da er det bare meg og de tre minste igjen hjemme.

I går, da de andre hadde dratt, dro vi ut på sykkeltur. Mika på 3 år har akkurat lært seg å sykle på to-hjulsykkel. Det var så superkoselig å være på tur med dem. Mika er så søt der han sykler og er såååå liten! Vi var i butikken og så på Tufteparken (Halmstad aktivitetspark) i et par timer der gutta fant andre barn som de lekte med hele tiden.

13649444_10154151288095236_1670942948_n 13652823_10154151288080236_910397616_n13649483_10154151292200236_543793293_n 13652602_10154151292165236_1376072858_n

Etterpå, da vi kom hjem, badet de da de var blitt så møkkete og svette. Etter å ha laget oversvømmelse på badet, gikk vi ut i hagen og ryddet for plenklipping dagen etter, og vi plukket rips og jordbær fra hagen.

13672037_10154151663545236_1614638700_n 13643832_10154151855990236_127614906_n

Så var det kveldsmat og hopping i senga før vi sovnet.

Alle tre sover hos meg, og det blir jo bare FOR mye kos 🙂

I dag skal vi treffe noen vi ikke har truffet før, og det blir helt sikkert kjempehyggelig!

Har også fått gjort overraskende mye hjemme. De to største aktiviserer jo Levi hele tiden og er sånn sett til mye hjelp.
Jeg har også fått en ide om å male litt på badet og gjøre det litt finere der, så jeg får se hva det blir til:)

Håper dere har en fin ferie!

Linda

Følg med på sommerferien vår!

 

Husmorferien går mot slutten

I dag, innen to timer, braker det løs igjen. Da kommer gjengen tilbake fra turen de har vært på. Jeg gleder meg til å høre om alt de vil fortelle meg og se bilder de har tatt.
Jeg har hatt det ganske fint her hjemme med Levi.
Har fått ryddet masse på loftet. Og akkurat da jeg drev å gikk igjennom skolegreiene til barna, for det kan jammen meg bli mye greier når man tar vare på absolutt alt til alle skolebarna, kom jeg over MIN gamle sekk og MINE gamle skolebøker.

13608309_10154141152585236_106147249_n 13618152_10154141152675236_1628249679_n 13617382_10154141152615236_1555688390_n

Det var morsomt å finne igjen.
Jeg sorterte litt ut og fjernet endel fra barnas skolegreier, men beholdt en solid bunke med fortellinger, tegninger og litt andre ting.
Jeg har også fått kvittet oss med masse tøy som var overflødig nå. Det er godt å få rensket opp litt.
Jeg tror jeg må gjøre det til en vane at jeg tar husmorferie. Og det trenger ikke å være så lenge heller. Bare sånn som nå, 2-3 dager holder det. Formålet er ikke å få gjort så mye, men hvile hodet litt bare.

Levi har hjulpet meg og vi har også kost oss masse og gått mange turer! For en herlig liten gutt!

Levi har hjulpet meg på loftet (som her) og vi har også kost oss masse og gått mange turer! For en herlig liten gutt!

I morgen er det bursdag her hjemme. Eskil bil 7 år, og da skal vi ha det så hyggelig!
Vel, nå skal jeg sette meg ned og lese interiørmagasiner som jeg ikke har rukket å åpne ennå. Så må jeg lage middag til gjengen som kommer hjem snart 🙂

Til å begynne med var jeg litt lei meg for at jeg ikke ble med på denne turen. Men som veldig mange av dere har fulgt med på og fått med dere, så trengte jeg litt fri. Selvfølgelig skulle jeg veldig gjerne blitt med. Men for en gang skyld måtte jeg prioritere litt annerledes og det er jeg så utrolig glad for at jeg faktisk gjorde. Dette gjorde meg godt 🙂

Linda

Følg bloggen på facebook for sommeroppdateringer!

Min egoistiske husmorferie

Jeg hadde ikke ventet at det forrige innlegget skulle ta så veldig av egentlig. Overskriften virket nok litt mer dramatisk enn det det er i virkeligheten. Men ja, jeg droppet å bli med på den planlagte turen til Hedmark, men det var absolutt ikke sånn at jeg sendte avgårde en skuffet mann og hylskrikende unger akkurat.
De har det helt topp der de er, alle sammen. Det er ikke noe synd på dem. Det er ingen av dem som føler at jeg har sviktet noen. Tusen takk for all støtten dere har vist meg i det valget å prioritere meg selv noen få dager og lade opp. Dette føles så godt og jeg har ikke dårlig samvittighet.

Jeg er tross alt bokstavelig talt OVERALT med familien. Og når man virkelig føler for et lite pusterom, og anledningen byr seg, så tar man den.
Det var ingen sure miner i bilen som dro avgårde i går.

Og jeg, jeg har storkost meg så langt. I går gikk jeg igjennom litt klær og gamle skolebøker på loftet. Så spiste jeg all ostepoppen som var igjen, og isen og all «stivner på isen»-sausen som var igjen.
Og en sånn god Aloe-vera drikke drakk jeg opp alt av.
Jeg har også funnet iPaden til Lilli som vi har lett etter i 1,5 år. Den lå i en pose på loftet. Hadde aldri funnet den uten denne lille husmorferien.

13598951_10154135006185236_223843634_n
Så har jeg sett på en hel film uten avbrudd. Det var forresten en helt merkelig og uvanlig opplevelse. Det skal jeg prøve igjen i kveld tenkte jeg.

Jeg har sovet godt i natt, kun med litt ammeavbrudd av EN unge. Fantastisk.

Det rare er at jeg våknet med vondt i hodet i dag. Så det går faktisk an det altså, å få vondt i hodet med kun ett barn i huset? Hm. Jaja.

De som er i Hedmark har det strålende. Mika hadde sovet hele natten gjennom. Og jeg får bildeoppdateringer på messenger. Det er så koselig.
De har en snill tante og onkel som serverte mat til dem og hvor de overnattet.

Tante er amerikaner, så de markerte 4. juli med 4.juli-muffins!

Tante er amerikaner, så de markerte 4. juli med 4.juli-muffins!

13570117_10157092893785716_56643180_o 13599549_10157092894050716_1860689178_n

De kunne også by på kule søskenbarn å leke med. Jeg er så glad på deres vegne altså. I dag skal de på Jernbanemuseet og domkirkeodden. Dette er også «Hjemmeskole»-ekskursjon, så pappaen skal ta bilder så vi kan dokumentere og de får litt historie med seg. Dagen tilbringes med bestefar og i huset der pappaen vokste opp. Dette har pappaen gledet seg til. Han vil vise dem skoleveien han gikk de årene han gikk på skole der. Det blir koselig.

De spiser på peppes i dag visst. Så da skal jeg bestille meg den kebab-pizzaean etterpå tenker jeg ja :)

De spiser på peppes i dag visst. Så da skal jeg bestille meg den kebab-pizzaean etterpå tenker jeg ja :)

Vel, jeg har da ikke tid til å sitte her nå som Levi endelig sover en blund. Nå er det opp på loftet igjen!

Faktisk så har vi 19-års bryllupsdag i dag. Hurra for oss! Neste år, på 20 års-dagen har vi nok en baby til. Hahaha, neida, bare tuller 🙂

Her er det seneste bilde av oss alle sammen. Det er ikke ofte vi får til!

Her er det seneste bilde av oss alle sammen. Det er ikke ofte vi får til!

Linda

Følg husmorferien på Facebook. 

Jepp, jeg sviktet familieferien

Alle hadde sett frem til denne uken. Vi skulle reise til Hamar og Åsmarka. Vi skulle sove på hytta til bestemor, bade i Mjøsa, besøke pappaens hjemtrakter.
Det var bare det at det har allerede vært to uker sommerferie, pluss en uke før det da mannen har jobbet ekstra mye, noe som betyr trippelt opp for meg.
Han tenkte nok at nå skulle det bli koselig at vi fikk litt tid sammen. Og det skulle egentlig det. Jeg hadde også gledet meg. Faktisk.
Det var bare det at med intense to/tre uker lengtet jeg etter litt egentid.

Mannen var en uke i New York i januar, og skal dit igjen i oktober. Han trenger ikke engang spørre meg om det går greit eller om jeg fikser opp her hjemme. Selvfølgelig gjør jeg det.
Men, jeg er ikke noe supermenneske. Jeg har også behov til å friskne opp hodet litt.
Så da tenkte jeg: Hva med at han tok med barna alene på denne turen?

Det falt absolutt ikke i god jord. Ikke med en gang. Det skjønner jeg jo, for det var jo absolutt ikke det som var forespeilet. Men jeg la frem hvor sliten jeg var, hvor frustrerende det var med all støyen rundt meg hele tiden, hvor slitsomt det var med all ammingen og at jeg faktisk aldri hadde hatt noen som helst form for husmorferie annet enn de gangene jeg ligger på barselavdelingen med en nyfødt baby. Det høres jo komisk ut, men det er jo sånn det er.

Så da ble turen vi skulle på sammen endret til at pappaen drar med de 5 yngste og jeg blir her alene med minstemann. De to eldste er på et annet arrangement hele denne uken. Det blir bare jeg og Levi hjemme.
Jeg har et ønske om å få gjort mye. Men først av alt, skal jeg bare ha ro rundt meg og lade opp for resten av sommeren.
Disse dagene gleder jeg meg til.

Jeg kan bestille pizza bar til meg. Og jeg skal bestille mat fra den lokale "Kina-expressen". Dette blir en drømmeferie for meg!

Jeg kan bestille pizza bare til meg. Og jeg skal bestille mat fra den lokale «Kina-expressen». Dette blir en drømmeferie for meg!

Jeg skal gå på butikken og bare kjøpe noen Fjorland-middager. Jeg skal se filmer og dokumentarer på netflix. Holder på å se en som heter «Shes beautiful when shes angry» eller noe sånt som handler om kvinnefrigjøringen. Veldig interessant. Har nettopp sett en som heter «The beginning of life» som handler som de viktige første årene av livet. Anbefales. Og dette skal jeg se på uten at noen roper «mammaaaaaa», eller at noen bråker eller løper rundt omkring. WOW, så uvirkelig dette skal bli!

Jeg skal også komme til bunns i vaskedunkene, strykehaugen. Jeg vil male trappa ferdig, jeg vil gå igjennom klær på loftet, jeg vil spille piano, lese artikler på pc-en, skrive på en bok jeg holder på med, gå tur med Levi, tapetsere soverommet etc.

Jeg vet at jeg ikke får gjort alt dette, men jeg skal uansett ha det helt fantastisk! Ingen får ringe meg, bortsett fra min venninne. Jeg ringer mannen og barna når det passer for meg.

Det verste av alt er at jeg egentlig har veldig dårlig samvittighet for å gjøre denne prioriteringen. Men jeg føler at jeg må. Jeg har aldri mulighet til noen dager alene ellers.

Ha en fin dag videre dere! Jeg logger av og går opp på loftet og rydder i klær, for nå sover Levi. Og, det er jo ingen her til å vekke ham nå, så jeg har forhåpninger om at han sover lenge. Jeg drar ut telefonkontakten og setter mobilen på lydløs!

Linda

Følg bloggen på facebook, så kanskje jeg oppdaterer ang hva jeg får gjort her hjemme i fred og ro. Haha, det er så rart, jeg kan høre at jeg taster på tastaturet, hahahaha!!

 

 

Hvis du vil ha litt av min tid

Hver gang jeg nevner Netflix i et innlegg, linker jeg til Netflix, så derfor inneholder dette innlegget en link til Netflix.
Er dere flinke nok til å bruke tid sammen? Sitter mannen og venter på deg og vil at dere skal ha tid sammen på kvelden? Sitter du å tenker på alt du skulle ha gjort og er bare halvveis tilstede? Synes du at du gjør mest? Her er noe alle kan tenke litt på:
Tiden er der den, sammen med alle plikter og oppgaver. Del på oppgavene og få mer tid sammen!

 

 

Hvis du vil at ha litt mer av min tid, så ta litt av tiden min.
Ta litt av den tiden jeg bruker på vaskerommet. Brett klær, sett på vaskemaskinen.
Ta litt av den tiden jeg bruker på å vaske kjøkkenet. Vask gulvet, rydd bordet, rydd benkene.
Du kan ta litt av den tiden jeg bruker på å skifte på senger.
Hvis du vil ha litt tid med meg, så gjør lekser med barna.
Få dem til å gjøre sine oppgaver i huset også.
Hvis du vil ha litt tid med meg, så må tid frigjøres.
Tiden er der, men det er også alle oppgaver og plikter.

 

Vaskerommet er jeg bruker mye tid!

Vaskerommet der jeg bruker mye tid!

Her er kjæresteparet på ferie i Spania.

Her er kjæresteparet på ferie i Spania.

 

På en annen side. Har dere barn og en hektisk hverdag, så kanskje man burde øve seg litt på å overse enkelte av pliktene noen ganger. MÅ virkelig benken skinne nå på kvelden? Kan det ikke vente til i morgen? Det er vel lov å slenge seg i sofaen selv om det ser helt bomba ut i stua? Barna har hatt det supergøy og kommer til å rote ut i morgen uansett.

Jeg vet ikke hvordan det er hos dere. Her kan vi godt overse litt rot og til og med mye rot. Ofte kommer sofakosen foran pliktene. Tid sammen er også en viktig ting. Hvis vi alltid skulle ha ryddet før vi brukte tid sammen på kvelden, hadde vi gått glipp av mye tid sammen. Med småbarn i huset vet man at man ikke rår over tiden. Det er som regel mye ryddigere her de dagene der nettene har bydd på god søvn, og omvendt. Det er bare å innse det og leve med det.

Av og til må man trå til mer og hjelpe hverandre for å gi plass til tid sammen, andre ganger kan det være nødvendig å være litt blind for alt rotet.

Hva liker dere å gjøre sammen?
Vi liker å se på Netflix. Vi får aldri sett noe på tv akkurat på det tidspunktet et program går, så for oss er Netlix helt genialt. Det er litt rart, men nå når jeg hører at noen ikke har Netflix, blir jeg litt overrasket. Nesten som om de ikke har pc, liksom. «Går det an å ikke ha Netflix?»

Linda

Følg oss på Facebook

Jeg fikk et godt råd av en 17-barnsmor!

Sist søndag hørte jeg på en 16 år gammel jente som fortalte litt om hva  hun hadde erfart da hun skulle skrive en skoleoppgave med argumenter for og imot abort.
Dette er en jente i menigheten vår. Mens hun holdt på med denne oppgaven, kom hun over et skriftsted i bibelen, Salmene 127 : 3, hvor det står «Barn er en gave fra Gud».
Hun ble så rørt da hun snakket om det. Hun sa hun tok dette med i oppgaven sin, men var usikker på hva læreren syntes om det. Men at hun selv følte det var slik det var, at barn virkelig er en gave fra Gud.

Det var flott å høre en 16 år gammel jente sette ord på det hun følte om det.

Jeg deler den samme følelsen og den sammen overbevisningen om at barn er en gave fra Gud. Og det slik jeg ser på alle barna vi har fått. Hver og en av dem er en gave.
Men, det er noen ganger slitsomt med barn. Det kan være veldig slitsomt!

Termindag med nr. 8.

Termindag med nr. 8.

Jeg kan av og til blir veldig frustrert over ansvaret, og overveldet av oppgavene og føle meg nedslått av rot, bråk og alt som hører med det å ha barn.
Men, jeg har merket at når jeg har fokuset på at de er en gave fra Gud, så endrer hele min holdning og innstilling seg, og da klarer jeg og også se alt det andre, alt det store med å ha barn, og med å være sammen med barn. Når jeg holder fokus klarer jeg å se forbi haugen med sko, og kleshauger som hoper seg opp.

En del av det å gå i kirken hver søndag innebærer for meg å bære en av de små ute i gangen fordi de er litt urolige noen ganger. I dag snakket jeg med en annen kvinne i menigheten mens jeg var på gangen. Denne kvinnen har 17 barn. Vi snakket selvsagt om barn. Hun spurte om vi skulle ha flere eller om Levi var den siste. Jeg sa at jeg tror nok han er den siste. Vi snakket litt om ting som er slitsomt med barn, sånt om krangling mellom søsken, få barn til å rydde, ikke få nok søvn og tusen andre ting som man kommer borti som mamma, som er vanskelig og til tider slitsomt.

Hun hadde ett godt råd som hun begynte med selv og som forandret alt for henne. Jeg skal virkelig ta det til meg og gjøre det samme.
Det hun hadde gjort var rett og slett å ta en dag av gangen. Man har så lett for å bekymre seg for lang tid fremover selv om man ikke vet hvordan morgendagen skal bli. Det holder at vi holder ut denne dagen og gjør det beste ut av den.
Dette forandret alt for henne. Så enkelt. Men jeg har trua på det. Ta en dag av gangen. Hvor mange ganger har man ikke hørt det før?
Hvem som  helst kan jo bli stressa og motløs hvis man skal ta inn over seg sorger og bekymringer for fremtiden som kanskje en gang ikke kommer?
Nyt dagen i dag og fokuser på den, så tar man heller neste dagen når den kommer.
Når dette kommer fra en mor med 17 barn og hun sier at det hjalp henne, så tror jeg på det altså. Da skal jeg gjøre det også!

Gave nr 7.

Gave nr 7.

Nå har det gått noen dager og jeg har fulgt dette rådet, og jeg må si at jeg hjelper og dette skal jeg fortsette med.
Dette rådet er noe man hører når noen har en veldig vanskelig tid. Men dette rådet trengs jo ikke å bare brukes når det er krise. Man kan bruke det hele tiden, for det er jo ikke sånn at jeg har det så veldig vanskelig og nesten ikke holder ut livet. Men livet med mange barn er intensiv og det er mange inntrykk og opplevelser som skal fordøyes og det er så mye man som mor tenker på ang. barna hele tiden, så man er nesten nødt til å begrense fokuset ved å fokusere på en dag av gangen.
Dette var kjempelurt for min del!
Med dette kan jeg klare enda mer!

Linda

Følg bloggen på Facebook og se hvordan jeg i fremtiden takler familielivet og alle de gale barna 🙂

Skal skal ikke…

Jeg driver stadig å går igjennom klærne til barna. Det er en kontinuerlig prosess. Det som er for smått, legger jeg til side til neste gutt eller jente som passer det. Noe klær kastes. Noe går rett fra ett barns skuff til neste barns skuff. Er det mange år til noen passer det, lagres det på loftet.

Men så…..så er det babyklærne da. Jeg har alltid på en måte visst at jeg ville ha et barn til. Jeg har bare gitt videre klær som jeg har hatt mye av. Trenger ikke 20 bodyer i størrelse 62 akkurat. Men nå….vil jeg noen gang trenge en body i str. 62 igjen i det hele tatt?
Snufs, tanken er jo til å grine av!
Skal jeg virkelig pakke sammen babytøyet og gi alt videre?

På tide å finne en ny eier til denne nå :)

På tide å finne en ny eier til denne nå :)

Det er ikke noe vanskelig å pakke bort og gi bort tøy etter Lilli som nå er yngste jente og snart 10 år. For OM jeg skulle få et barn igjen en gang, og OM det hadde blitt en jente, så vet vi jo ikke om  Lilli sine klær nå ville falle i smak eller i det hele tatt passe, eller i det hele tatt ikke bli spist opp av møll, innen den dagen en jente vi kanskje hadde fått ville passet de klærne! PHU….for en setning. Skjønner dere hva jeg mener eller?
Det er lettere å gi videre klær jo større klærne er. De minste størrelsene sliter jeg litt med å gi fra meg. For babyene mine har jo hatt på seg de klærne! Åååå så søte de var i de klærne. Så små og nusselige. Jeg har faktisk fortsatt klær fra da eldstejenta var baby! Jeg husker at hun brukte dem som om det var i går! Jeg husker hvor de ble kjøpt eller hvem hun fikk de av, hvor vi var da hun hadde det på seg osv.

Jeg har fortsatt både endel jentebabyklær og guttebabyklær. Det stikker langt ned i eggstokkene å pakke det sammen og gi det bort.

Sukk, denne tiden med småbarn er så himla slitsom og koselig. Så innihampen koselig også! Og slitsom.

Nå har jeg faktisk gitt videre en god del av tøyet. Har spart på favorittene og enkelte plagg. Jeg må liksom holde til bake noe. Men, det er en glede å gi det meste videre til min niese som snart får en sønn.

Og HVIS vi skulle ville ha et barn til, så ordner det seg nok med klær 🙂

Hva gjør du med babytøyet? Vet du at du er ferdig med å få barn? Isåfall, hvordan vet du at du er det?

Linda

Følg oss på Facebook og hva som skjer videre med babyklærne.